Om Gjørv gård

Gjørv Gård har en lang og spennende historie og fremstår i dag som en av landsdelens vakreste og mest veldrevne gårder. Gården ligger på en egen høyde med utsyn til store nabogårder, 3 kirker, fjorder og et vakkert kulturlandskap i alle retninger.

Det har bodd mennesker på Gjørv i minst 3000 år. Funn i bronsealdergraver forteller om dette. Bronsenåla i logoen er funnet i en slik grav på gården. Navnet betyr «hellig sted dekket med størknet offerblod» (gorr-ve), altså har stedet vært et religiøst sentrum.

Gården var sete for lavadelsslekter gjennom middelalderen, og på 1300-tallet hadde eieren egen bygård på Domkirkens tomt i Nidaros. I 1520 var eieren Trøndelags største jordeier. Gården ble dramatisk hjemsøkt av Karl den 12.’s Karolinere i år 1718.

Gjørv har også spilt en sentral rolle som bl.a. tidlig lensmanns- og postgård. Det gamle gårdsanlegget går tilbake til 1700- og 1800-tallet, og inneholder bl.a. to store trønderlåner. De hører med til Trøndelags aller best bevarte. Alle de eldre bygningene ligger på et eget tun omgitt av et stort hageanlegg.

Inger Lise og Ole Andreas Gjørv tok over gården i 1964. Da de ble eiere var gården utidsmessig og i svært dårlig forfatning. De har fått Olavsrosen for det ekstraordinære arbeidet de har lagt ned i forbindelse med gjenreisingen av gården.

Alexandra Bech Gjørv og Espen Gjørv tok over i 2008. Gjørv Gård har i dag ca. 1000 dekar innmark i tillegg til skog og utmark. Driften er moderne og framtidsrettet. Gården er en av Norges største hjortefarmer, og foredler kjøttet selv. Gården er medlem av Norsk Gårdsmat.